Takk for følge...

Da er tiden i Førde over. Leiligheten er pakka ned i esker og livet fortsetter i Trondheim. Har nå bestemt at bloggen også avslutter sitt kapittel her. Tusen hjertelig takk for følge. Det har vært en glede å få dele tanker, ord og bilder med dere. Ønsker alle en god sommer!

Else-Linn

Siste Bergens tur - på en god stund...

I løpet av disse tre årene i Førde - er det Bergen som har vært "fri stedet" vårt. Der har vi reist for å koble av, sosialisert oss og for å få nye impulser. Takk til alle dere gode venner som har gjort disse helgene til perfekt avkobling for oss. Så utrolig bra å bli tatt godt imot. Hos dere har vi lada batteriene,kost oss og hatt mange gode og morsomme helger.

Denne Bergensturen ble nok den siste på veldig lenge. Om en uke flytter vi til Trondheim. Så midt i pakking og rydding- kjørte vi til Bergen. Det ble en innholdsrik og veldig bra helg. Fredag var det Håvard som fiksa pizza. Lørdag var det frokost med jentene mine:) Kristin og Ingunn på Godt brød. Deretter var det is på Bryggen med Kristin, Lise og Ellen. På kvelden var det Tabas fest hos Kristin på taket. Så utrolig god og fænzy mat. Kvelden var perfekt. Søndagen var vi i Arboreet og slækan. Fantastisk helg, som alltid:)





Ingunn, Kristin og jeg starta lørdagsmorgen med frokost på Godt brød. Virkelig en bra start på dagen.


Lørdagskveld på var det Tapaskveld med mye bra folk:)


Det var visst en fotballkamp også den kvelden...


Tone hadde laga kake...



Kristin og Mari


Det var lenge siden jeg hadde truffet Lise. Det var utrolig hyggelig:) Vi bodde sammen i to gode år:)


Søndagen var det reker på svabergene! Fantastisk fin og avslappende dag.


Håvardo

Man blir sløv av å være i sola. God avslutning på helga. Som vanlig var vi hjemme i 00.30 natt til mandag. Det er slik det skal være...

...hvor godt og vakkert Norge er.

17.mai helga ble feira med foreldre og vestlandsopplevelser. Vi brukte nasjonaldagen til å oppleve vårt fagre land.


Selje
Mer grønt er gresset ingensteds,
mer fullt av blomster vevet
enn i det land
hvor jeg tilfreds
med far og mor har levet.
Jeg vil det elske til min død,
ei bytte det hvor jeg er fødd,
om man et paradis meg bød
av palmer oversvevet.
Selje kloster

Takk for en fin helg:)

Else-Linns hjørne

Hele samfunnet er infiltrert med lykkeproblematikken. Søk på nettet eller les hvilke som helt moteblad og du vil garantert finne mange retningslinjer på:
Hvordan bli mest mulig lykkelig, hvilke veier fører til lykke, spis deg lykkelig… Inntrykket er at livet skal være mest mulig problemfritt. Men er det det?

Hva når vi opplever å mislykkes? Hva når ting ikke ble som vi hadde håpet? Hva når skuffelsen sakte siger inn i kroppen? Hvilke retningsvei skal vi velge da?

Så lenge det finnes mennesker vil det alltid være skuffelser. Det skal ofte så lite til før en tanke setter seg fast. Et ønske ble noe annet enn forventet. Vi mennesker er utrolig flinke til å bryte hverandre ned. Fordi vi ønsker selv å være best, flinkest, lykkeligst, være i sentrum, ha flest svar… Det er lett å tro at veien til lykke er å bli flinkere i noe eller være flinkere enn andre. Lett å tro at jeg ikke trenger å gjøre noe for andre, viktigere at jeg gjør noe for meg selv.

Det er ofte lite som skal til- fra opptur til nedtur, eller fra nedtur til opptur.

I månedens Kamille blad står det om 7 fordeler ved å mislykkes. Altså motsatt av hva som er vanlig å skrive om. Slike artikler liker jeg. Det er mer virkelighetsnært og realistisk. I artikkelen stod det bl.a at: Du lærer noe, du blir sterkt, du blir kjent med deg selv, du ser hva som er viktig.
Skuffelser kan bli til lærdom, sårhet kan bli til visdom. Jeg prøver å ta med meg alle toppturer og nedturer i livet som erfaringer og grunnlag for resten av livet. Det er ikke alltid lett. Hvertfall ikke når man står midt i prøvelser. Men vi trenger motbakker for å komme til toppen, og vi trenger utfordringer for å bli sterkere.

Lykke er et begrep alle streber etter. Alle ønsker å oppnå glede og lykke følelse. Mulig vi når et steg nærere lykke ved å lese oss til det i blader. Men jeg tror først og fremst man oppnår de gode stundene ved å leve livet dag for dag. Se etter de gode tingene, takke for det en får og være et medmenneske!

”Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv”. Ordspråkene 11. 25

”Gud gav oss ikke en Ånd som gjør motløs,
Men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.” Tim. 1.7

Å æ flira...

I helga kom Ingunn og Birger på besøk. De bor i Trondheim og har reklamert så sterkt for bartebyen at vi nå har bestemt oss for å flytte på oss. Sunnfjord tiden er over og Trondheim ligger for våre føtter.

Fredagskvelden startet med budrunde som Hans Martin vant. Så nå er vi plutselig blitt gjeldsslaver i Byåsen. Men hva gjør vel det når vi er en vakker leilighet rikere:) Vi flytter til Trondheim 1. juni. Da ønsker vi alle velkommen til Byåsveien.

Lørdagen feiret vi leilighet og besøk med en skitur til Johannesberget på Gaularfjellet. " Å han letta, å han skaut, å han bomma og æ flira..."
Jernmannen - Terje

Jens Ole...nei, Hans "narkis" Martin feirer leilighetskjøp med en sigar...

Takk Ingunn og Birger. Vi er heldige som har dere. Vi gleder oss stort til å dele hverdagen med dere. Narkis Martin til høyre...Svettis Birger til Venstre og fru Venås i midten- hvis du lurte!

ALARM

Legger ut litt bilder fra danseforestillingen ALARM som var forrige helg. Vi hadde 4 fulle forestillinger. Mye arbeid med slike arrangementer, men alltid veldig moro når alt går bra.Hvis det er ønskelig å se flere bilder er det bare å klikke inn på http://www.sunnfjorddans.blogspot.com/

Nå er det bare 1,5 uker til Sunnfjord folkehøgskule tiden er over...

Her satt jeg under alle forestillingen...
Det er endel forarbeid før slike arrangementer. I år var det første gang vi prøvde å lage til et amfi. Det funket igrunn veldig bra. Gymsalen ble snudd slik at scenen ble fylt med paller og stoler, mens gymsalen ble dekket med dansematter. Det var 120 stoler tilsammen i gymsalen. Foran dansemattene står røykmaskin, alarmlys og strobelys.

På lørdagsforestillingen fikk alle elevene en rose hver. Her har jeg nettopp snittet og festet kort på alle sammen :)

Onkel Walters Mandler

Idag vil jeg anbefale en ny sjokolade fra Freia. Den heter Walters Mandler og er virkelig - skikkelig god. Det kule med denne sjokoladen er at Walter er min onkel. Når jeg kjøpte sjokoladen på Statoil i Førde, måtte jeg bare presisere dette...Ganske stolt, som dere skjønner... :)

Så folkens, oppfordringen er gitt. Løp og kjøp.

Sandfjellet - 1249meter

Idag gikk søndagsturen til Sandfjellet. Når sola skinner slik som den har gjort den siste uka, må man utnytte en frisøndag til tur og natur. Hans Martin er bitt av basillen og elsker slike toppturer. Han har den siste uka vært på 4 toppturer med ski på beina. Jeg merker nå, når jeg har dusja og spist- at 1 slik tur i uka - holder for meg. Har gått 1250 høydemeter idag! Man må ha litt vilje for å orke å gå helt til topps med tungt skiutstyr. En vilje som igrunn ikke finnes hos meg... men min indre motivasjon var igrunn ikke så verst idag:) Den førte meg hvertfall til topps. Her er noen bilder fra dagen.
Akkurat kommet over tregrensa. Sola skinner og jakka går snart av...

Håkon var også med. Han og HM gikk denne turen på onsdag også.

Når vi kom til toppen, dukket dette lille flyet opp. Var ikke langt over oss. Vi vinket, og flyet vinket med vingene tilbake. Tøft:)I am on the top! Oh yes. I did it. Utsikten fra rasteplassen vår ved varden. Storhesten og Bleia ligger midt i bildet.

På toppen brukte Håkon anledningen til å utforske fjellet og utsikten, mens jeg slappa av.

På vei ned.

Hans Martin
Håkon og jeg slapper av etter nedkjøringa.

Gode gamle dager...

Dette er barndomsvenninne mine fra Mandal: Fra venstre: Elin, Annie, Lena og Ingunn (Jeg foran). Som dere kanskje skjønner var jeg tilbake til "gode gamle dager" denne helga. Vi hadde endelig klart å finne en helg som passet for alle. Det er viktig å prioritere gode venner. Men det er ikke alltid så lett når man lever forskjellige liv og bor på ulike plasser i landet. Men tid har vi, den må bare prioriteres riktig! Og det gjorde vi virkelig denne helga. Elin og Lena tok oss i mot på fredagskveld med skikkelig "fredagsparty" med god mat, ekstreme mengder godteri og ostekake. Vi klarte ikke å stoppe praten, så vi ble sittende helt til klokka 03.30. Da fant vi ut at det kanskje var lurt å sove litt, vi hadde jo en hel helg på oss... heldigvis:)

Lena, Annie og jeg er klare for å erobre Tigerstaden. Lørdagen var det shopping som stod på plakaten. Vi dro ut etter frokost og kom tilbake klokka 19.30... Her har jeg forresten på meg byens - eller kanskje Norges- desidert mest populære jakke. Alarm!

Til tross for en dag i byen, er det ingen hindring med høye hæler. Er man på jentetur så er man på jentetur... Typisk situasjon! Vi tar som regel kleskjøp opp til rådet først. Elin i ny topp. Rådet var enige om at det var en innmari fin topp. Bra kjøp med andre ord.

Etter mange timers shopping kan man bli sliten... Lena venter utenfor venterommet. Ble endel kafèbesøk i løpet av helga. Her på Tullins, min gamle kafè fra Oslo tiden. Kan kort oppsummere helgas innhold med: prating, prating, kafè, prating, shopping, prating, shopping, kafè, shopping, prating, prating, prating....
Gjengen med Elin i midten.
Elin elsker salg.
Etter mange mange mange timer i byen, fant vi plutselig denne plassen. Gratis massaje! Perfekt... trodde vi. Men igrunn var maskinen elendig.

Annie er og blir den tøffeste av oss.

Øh...Tigerstaden.

Vi avslutta dagen i nye klær og en tur ned til Bjørvika. Elin og Lena hadde ordna til et utrolig imponerende fyrverkeri.

Vennskap er dyrebart. Slike helger er uendelig verdifulle. Jeg er heldig som har så mange gode venninner. Venninner som kjenner meg. Venninner som alltid vil være der. Og venninner som man har så mange opplevelser sammen med. Takk jenter for en fantastisk bra helg.

Jeg vil ha et varmeskap:)

Et ekteskap er et fellesskap av
Vennskap, troskap og lidenskap.
Har man alt dette vil man få
Et varmeskap og ikke et kjøleskap

I helga var vi på Unge par weekend på KRIK høyfjellshotell. Så fantastisk å kunne investere tiden vår på å lære mer om hverandre, hvordan bli bedre for hverandre, hvordan takle utfordringer sammen. Helgen bestod i god undervisning, fantastisk mat, skitur, lovsang, boblebad og venner.

Vi er to forskjellige mennesker med to forskjellige væremåter. Er det rart at ting kan misforståes? Derfor tror jeg det er så viktig at man kan kommunisere, prate om ulikheter, tanker og ønsker. Vi har gitt hverandre ”ja”, og det betyr at vi har valgt å satse på hverandre. Det er viktig at vi tar hverandre seriøst, lytter til hverandre, tror på hverandre, ser hverandre osv. Slike kurs er utrolig meningsfulle og gode. Jeg er takknemlig for at jeg har mulighet til å delta på slike helger. Det er godt å få innputt om viktige temaer, men også få mulighet til å tilbe Gud i lovsang og bønn. Gud har store tanker for livene våre, og det er godt å kunne hengi seg til Han som vet alt.

Dansevideo

Et av mine prosjekt hvert år på danselinja har vært å lage en "dansevideo". I år har jeg prøvd meg på å både filme og redigere videoen... Det var en stor utfordring, men moro å jobbe mot nye mål:) Det er godt å være ferdig, for det tar tid! Koreograferingen er det elevene som står for meste parten. Jeg har kun koreografert felles delen som er filmet ute på plassen. Enjoy:)

Har du lyst, har du lov...

Turleder og villmarkens sønn Per Anders med Fru, guidet fam Øverkil gjennom en fire dagers tur i Sylandet. Vi gikk fra Gressli til Meråker, og med Fongen innkludert ble det litt over 5 mil vi gikk disse dagene.

Jeg har gått inn i den blå time...

Ærlig som jeg er, var jeg redd denne turen var en stor glipp. Jeg hadde sagt til Hans M at hvis dette ble en kjipingstur med dårlige opplevelser, så ble dette siste tur med ski på bena og overnatting i telt for meg. Det var med andre ord mange ting som stod på spill.

Jeg våknet til sol...takk og lov, og viktigst av alt, jeg hadde ikke frøset iløpet av natta. Det var en fantastisk god start for resten av turen. Vi spiste frokost ute (er man på friluftstur, så er man på friluftstur...) og pakket campen og satt av gårde. Vi skulle innover i dalen og målet "for dem som hadde lyst" var Fongen, som er områdets høyeste topp på 1441 meter.

Camp 1
Heimevernet var spandable og sponset meg med disse snøskoene. De sørget for at bena holdt seg tålig varme. Men Henriette som setter komfor i høysetet, hadde noen skikkelig fænzy snøsko. Var litt misunnelige på dem innimellom...

Alle ser jo at jeg har tyngst sekk? Alle ser jo at jeg er ørlite grann foran de andre? Slik var det på turen, Else-Linn bærte tyngst og måtte gå først for å brøyte spor... Ikke bare bare å være på tur med slappfisker.

For dem som hadde lyst kunne man stabbe seg en liten tur opp til Fongen. Guiden mente det kom til å ta 1 times tid. Så jeg gikk med friskt mot oppover. Etter 3 timer stod vi på toppen. Den siste timen var jeg litt lei. Men det var en fin utsikt når vi endelig kom oss opp. Vi kunne se over til skiløyene i Åre og helt til Trollheimen.

Nedturen ble en spesiell opplevelse. Tåken og skyene la seg plutselig under oss, så for å komme oss ned måtte vi gjennom skylaget. Ganske tøft igrunn. Hadde det ikke vært for ustødige fjellski og sko hadde dette vært en uslåelig opplevelse på turen. Det er virkelig litt stress å stå så lange og bratte bakker på fisle sko. Savna scarpaskoene... Men moro var det likevel:)

Vi hadde gode middager på turen. Her lager fam. Hoven pasta med skinke. De andre dagene hadde vi finnbiff med potetstappe. Den siste kvelden hadde vi fløtegratinerte poteter med kjøttgryte

Denne morgenen våknet vi faktisk opp til dårlig vær, men akkurat i det vi hadde pakket teltene og var klare til å gå- kom solen fram. På turen så vi ganske mange dyr: 30 ryper, ørn, rådyr og rev. Per A som alltid lå 30 meter foran, var flink til å vise oss rypereder, spor og all mulig dyr og naturting. Turlederen leder an, deltakerne følger.

Dette er ca klokka 0530 natt til skjærtorsdag. Det var minus 16 grader og det var snø på soveposen. Jeg frøys denne natten og lengtet litt hjem til ei varm og god seng.

Siste dagen var det faktisk sol, men det blåste masse. Så vi gikk 1, 5 mil på 3-4 timer. Måtte gå for å holde oss varme. Det var digg å vite at ikveld skal jeg dusje. Guiden sa på slutten av turen at nå Else-Linn, er du rustet til å dra på allslags tur. Det tok jeg til mitt hjerte. For jeg er ganske fornøyd med at jeg overlevde disse dagene. Men viktigst av alt at jeg likte det. All takk retter jeg til Henriette: som var den perfekte turgåer og samtalepartner, Hans Martin som er min støtte i tykt og tynt, Per Anders: som kan alt som har med friluft å gjøre, og sist men ikke minst til Gud som sørget for fint vær. Det blir kanskje en tur til...engang, men nå kan jeg leve på denne en god stund:) Per A dro videre til Svalbard for å guide noen folk der på en 14 dagers telttur. Mens jeg, nyter livet i sofaen hjemme i Førde. Nå har jeg lyst til å lese bok, så da gjør jeg det...

Opptatt...er for tiden på påskeferie.

Her er jeg på vei opp til Fongen. Høyeste toppen i Sylandet. Mer oppdateringer siden. Ville bare ønske alle en god påske:)

Siden sist...

Ja, folkens, da ser det ut til at jeg fortsetter litt til... Takk for tilbakemeldinger!

Siden sist har det skjedd utrolig mye... hehe. Neida, men jeg legger ut litt oppdateringsbilder her:

Fra høyre: Per Anders, Kristin, Håkon, Hans Martin, Stoni, Arild, Håvard, Tone, Andreas, Henriette og Marie.
I helga hadde vi storbesøk fra Bergen! 10 stk kom for å feire Hans Martins 29 års dag. Det var nesten som å være tilbake på leir igjen. Fikk stått på ski, vært i gymsalen, spist mat og kaker, jentene hadde jentekveld på lørdagen, mens gutta hadde pokerkveld. Det var en veldig innholdsrik og hyggelig helg. Utrolig bra med slike positive og gode impulser!

Takk for besøket alle mann:)

"POWDER GIRLES"- ohyes, vi rula løssnø-sidene i anlegget. Det var lenge siden jeg hadde stått på ski med jenter, så det var virkelig en fantastisk dag for meg:)

Kristin og meg i trekket. Klare for en dag i bakken.

Per Anders(til høyre) var i godhumør hele helga, og det resulterer i slike anfall. Viggo ble stående... Måtte nesten ta med dette bilde fra september:) Viggo til venstre (hvis du lurte)!

Grunnen til storbesøk var Hans Martins 29 års dag. Onsdagen i forrige uke feira vi med blaudkage. Det er HM som har laga. Den var skikkelig god. Han har også laga rosene.

Bra mann jeg har, eller hva?

-

Siden sist har jeg filma inn en dansevideo. Har også fått redigert den ferdig nå. En vakker dag legger jeg den kanskje ut her på bloggen.

Klassefest må til når man er folkehøgskulelærar. Forrige uke var elevene mine invitert til digg, kaker og frustrete fruer. Det var litt trangt med 26 stykker, men der det er hjertevarme er det husrom.

Stippen min, Birgitte, hadde laga morsom Tanzania quiz.

Det stemmer hvis dere bare ser jenter. Det er 25 jenter og 1 tålmodig gutt!

Forrige helg dro Hans Martin og jeg til Selje Spa hotell. Det var en helg som jeg trengte. Har vært mye jobbing siden jul, og jeg har vært sliten i perioder. Derfor var det godt å kunne kjøre ut til Stadtlandet og få oppleve været med regn, vind og vakker natur. Vi spiste god mat og fikk slappa av med massasje, badstu og boblebad.

Utsikten fra hotellet vårt.

Over og ut...?

OK FOLKENS! Nå har denne bloggen levd i ca 1,5 år. Og jeg må innrømme at tanken har vært der mange ganger i løpet av denne tiden, om det egentlig er noen som leser denne bloggen. Hører jo selvsagt av og til at noen har tatt en titt. Og jeg har også hatt mine faste kommentatorer (som jeg er veldig takknemlige for). Men nå lurer jeg altså på om tiden er kommet til å slette bloggen og vandre videre.

-

Grunn 1: er det noen som leser den - egentlig?

Grunn 2: Lite respons fører til lite motivasjon.

Grunn 3: Har jo strengt tatt andre ting jeg kan gjøre...

Grunn 4: Tiden er moden?!?

-

Vel, dette innlegget får ligge her på bloggen min i en 2 ukers periode. Da har dere evt mulighet til bygge opp min motivasjon og iver igjen.

-

Over og ut...?!?